| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
| Bøker | Arkiv | Information in English |

| Forside/Front page |

 

A War of Nerves av Ben Shephard
Undertittelen på denne boken er soldiers and Psychiatrists 1914-1994.

Anmeldt av : Pål Herlofsen

 
La det med engang være sagt at denne boken er stor, nesten 500 sider.
Den er glimrende, ikke bare fordi den er grundig og omfattende, men også fordi den på utmerket vis understreker og tydeliggjør svært mange av aspektene ved det å bli soldat. Det å være i en situasjon så full av venting, kaos, trusler og død som bare en krig eller en slagmark kan fremvise. Boken forsøker å beskrive konsekvensene av dette og den gradevise overgangen tilbake til et sivilt samfunn .
Ben Shephard støtter seg underveis ikke bare på psykologisk og psykoanalytiske teorier om hva som hender i mennesket, men på utdrag av soldaters dagbøker, intervjuer med offiserer og studier av medisinsk dokumentasjon for å vise konsekvensene.
Ben Shephard er av bakgrunn og utdanning historiker . Han har sin utdannelse fra Oxford, og har i en årrekke arbeidet med krigshistorie. Bl.a var han produsent for TV-serien ”The World at War” og ”The Me Nuclear Age”. I tillegg til dette har han laget en rekke historiske og videnskapelige dokumentasjonsserier for BBC relaterte til krig. Han har også vært medforfatter av en rekke bøker og tidsskriftsartikler .
Få sykdommer mobiliserer så mye avvisning og manglende forståelse som psykiatriske plager. En av hovedårsakene til dette er selvfølgelig er at man ikke ser at folk er syke. Når en da i tillegg vet at personen kan ha gjort en strålende eller en god innsats i en livsfarlig situasjon - i en krig - blir sykdommen vanskelig å forstå.
Fra vår egen historie tør jeg minne om holdningen til mange av våre krigsseilere da de kom tilbake . En gruppe menn hvor hver tiende døde og hvor kanskje 90% eller mer hadde psykologiske psykiatriske skader. Dette syntes ikke, og i stor grad måtte de selv medisinere seg for å kunne fungere videre.
Bokens første side, bilde av en soldat fra Khe Sanh, viser tydeligere enn noe denne underlig blanding av oppgitthet , uendelig tretthet, fjernhet og utslitthet som striden bærer med seg.
Ben Shephard tar utgangspunktet i første verdenskrig og fremover.
Boken viser glimrende hvordan holdninger og teorier til de psykologiske effektene av krig kommer til uttrykk og reflekteres i behandlingsforsøk gjort av så vel militær som sivil sanitet.
Den gir videre en systematisk beskrivelse av også enkeltstående personligheter som har hatt stor betydning for utviklingen av fagfeltet militærpsykiatri og viser også baksidene og ” eksperimenteringen” med mange ulike behandlingsmetoder for å finne frem til noe som faktisk kunne være anvendbart for store grupper med alvorlige stridsreaksjoner.
Ben Shephard beskriver til dels i detalj behandlingstilnærminger som militær sanitet har benyttet og som det i dag er liten grunn til å være stolt av. Og nettopp her ligger noe av det eneste anmelderen vil mene er en av bokens store svakheter.
På mange vis synes det som om sanitetets søkende etter alternativ behandlingsmetoder, fortvilelsen og oppgittheten når en sto med hundre og tusenvis av krigsskadde soldater er fremstilt for kritisk negativt med en fokusering mer på straff enn den humanisme som også vitterlig var til stede.
Fokuseringen på dette og kanskje særlig de prosjektene som ikke førte frem og som snarere skadet en gavnet har fått en unødvendig stor plass.
Nettopp denne realiteten, at en stod overfor tusenvis av soldater og at de ble samlet i enkelte miljøer, genererte også en voldsom utvikling av kunnskap om grupper og gruppeprosesser . Kanskje noen av de viktigste bidragene til moderne gruppepsykoterapi og grunnleggende gruppepsykoanalytiske teori fant en nettopp i disse miljøene. Kunnskaper om gruppeprosesser var integrert i praktiske erfaringer men hadde ikke vært studert og heller ikke tilstrekkelig forstått.
Ben Shephard problematiserer videre våre holdninger til de som ble syke, dvs fikk en alvorlig stridsreaksjon og konsekvensene av dette. Tydeligst kommer dette til uttrykk når vi ser på antallet av de som ble dømt til døden for feighet eller svik. Det er av interesse å merke seg at under første verdenskrig dømte tyskerne 150 soldater til døden, mens 48 av de faktisk ble skutt. Den britiske hæren hadde 307 dødsdommer mens franskmennene dømte 2000, men ”bare” utførte 700.
Som følge også av dette meldte problemet seg om hvem som ble tatt inn som soldat, og noe av det viktigste i denne prosessen ble intelligensutprøvingen og testingen av soldater. Forsøket på å grovsortere, å ”selektere” egnethet ble startet under første verdenskrig og har etterhvert utviklet seg til det vi ser i dag.
Boken viser videre forsøkene på å forsøke å identifisere det individet som hadde størst motstandskraft, og som kort sagt var den beste soldaten. Utvelgelsen av enkeltindivider som skal danne grupper som samhandler optimalt i en livstruende situasjon under skiftende forhold og under forskjellige intensitet åpner nettopp for så mange handlingsvariable at den ” perfekte soldat” ikke ennå er identifisert.
Kanskje eksisterer han ikke.
A War of Nerves er delt inn i 27 kapitler og behandler enkeltstående konflikter og kriger suksessivt. Den kan leses med stor interesse av militært utdannet personell men også av fagfolk. Ikke desto mindre krever den noe interesse for feltet. Fokus er ofte på behandlingsmetoder og den er full av anekdoter og eksempler på følelsesmessige opplevelser ofte uten grundig analyse.
Den viser imidlertid klart spennings- og avhengighetsforholdet mellom den militære lederen, soldaten og den militære sanitet. Dette temaet behandles dog ikke systematisk. I noen grad problematiserer boken problemet med å returnere et stort antall traumatiserte soldater til det sivile liv når en verken har klargjort eller vurdert hva slags behandlingstilbud som er et absolutt minimum, eller hvordan samfunnet skal vurdere deres traumatiske opplevelser for så å kompensere tilfredsstillende for soldatenes handikap.
Vi er vel i dag ikke kommet mye videre.
I denne sammenheng er det viktig å henvise til det meget gode og utmerkede prinsipp som lå til grunn for den norske krigsinvalidelovgivningen, men som dessverre er terminert.
Boken har også interessante og pedagogiske bilder som klart er relevante for teksten.
Den gir en rekke henvisninger som er organiserte slik at de hører til hvert kapitel, noe som er en stor fordel når en ønsker å gå tilbake til kildemateriellet.
Totalt sett er boken meget verdifull og bør være et ”must” ved en militær sanitetsavdeling.
Om den ikke leses av generaler, må disse i hvert fall sørge for at de har en militærpsykiater /psykolog i avdelingen som kan gi dem den kunnskapen som er nedfelt i boken slik at denne kunnskapen kommer soldatene til del.
Dette er et lederansvar.

Pål Herlofsen
Oblt/Psykiater
Sjef OML