| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

NYTT OM FRANSK TORTUR I ALGERIE

Av: Frank Bjerkholt

Brigadegeneral Paul Aussaresses, 83 år, er kommet ut i hardt vær etter sin bok “Services speciaux, Algerie 1955-57” (Perrin). Her forteller han likefrem at han som sjef for etterretningstjenesten var med på tortur av antatte terrorister som en ren formalitet, og han ser ingen grunn til å beklage det eller ha dårlig samvittighet. Det var ingen vei utenom, sier han. Den franske Liga for menneskerett har anmeldt ham for krigsforbrytelse, og en statsadvokat har antydet at visse av hans uttalelser kan kvalifisere til det. President Chirac har bedt ordenskollegiet vurdere om generalen bør miste sin Æreslegion. 
Formelt kan ingen i armeen anklages for noen overtredelse under Algerie-krigen, for en lov av 1968 ga full amnesti. Men også skriftlig støtte til krigsforbrytelse er lovstridig, og dermed kommer generalens bok i søkelyset.
Aussaresses var aktiv i den spesielle sikkerhetstjeneste for behandling av terroren som den franske regjering overlot til armeen å håndtere. Den politiske ledelse kjente til praksis med tortur, og aksepterte den, melder generalen, og dermed kommer tidligere president Mitterrands navn opp, som justisminister den gang. Han mottok regelmessige rapporter om praksis, heter det. Forfatteren bekrefter at han personlig torturerte flere dusin mistenkte, fortrinnsvis med elektriske støt, og at de fleste av dem til slutt ble henrettet på stedet. Det anfektet meg ikke, skriver han. “De måtte drepes, og jeg gjorde det - det er ikke mer å si”. Ikke før nå har det vært sagt så klart at tortur var en kurant praksis for å fremskaffe opplysninger om terror-aksjoner, som jo rammet også sivile franskmenn hardt. 
Generalens holdning opprører ikke bare det sivile Frankrike, men også det militære. Det aksepteres ikke at torturen blir godtatt som uunngåelig. I dag er en slik holdning forkastelig. Den franske arme har formalisert sin nye holdning ved et memorandum av 1999 der det heter at armeen i sine operasjoner ikke kan stille seg likegyldig til menneskerettene. Her heter det direkte om tortur at den er uakseptabel. Flere offiserer som lenge har vært tause, kommer frem og lufter ut sin dårlige samvittighet. Aussaresses har løsnet et skred. Like mange anmelder sin indignasjon over brigadegeneralens mangel på skyldfølelse. 
Tidligere har det fra armeens side vært en tendens til å minimalisere spørsmålet om tortur, bl.a. ved å peke på at det store flertall av de tjenestegjørende i Algerie ikke kjente til fenomenet, langt mindre deltok i det. Men etter boken til Aussaresses kommer saken opp i fullt lys som et alvorlig nasjonalt anliggende. Og spørsmålet er: Skal samfunnet som stat gå til beklagelse, eller klarer det seg med den enkeltes syndserkjennelse? Regjeringen Jospin heller til siste alternativ. Han har jo også Mitterrands navn å tenke på.
Vi hadde et lignende dilemma i Frankrike når det gjaldt Vichy og dets medvirken i jødeutryddelsen. Lenge var det god tone å late som det egentlig var motstandsmannen de Gaulle i London som var Frankrike. Først femti år etter gikk president Chirac til det skritt å erklære den franske nasjon som ansvarlig. Vichy og Petain var jo blitt plassert med stort flertall av daværende nasjonalforsamling, og de Gaulles appell fra London i 1940 var det få som hørte eller la noen vekt på. De Gaulle var forøvrig blitt dømt til døden in absentia for “desertering“.
Det er ikke noe nytt at tortur fant sted i Algerie. Det ryktes allerede under krigen, og en annen general, Bollardiere, søkte avskjed i protest mot denne praksis. Senere har andre skrevet om den tragiske periode og beklaget fremgangsmåten, slik som den kjente fallskjermgeneral Massu. Det nye er den klare avsløring av at den politiske ledelse kjente til armeens opptreden. Dermed får saken et videre og dypere omfang.
Nå er ikke Aussaresses noe kjent navn fra før og det er reist spørsmål om hvorfor han kommer med denne boken nå. Le Figaro har oppdaget at det opprinnelige manuskript var langt mer moderat i sin form og dreide seg om hans militære karriere generelt. Er det forlaget som har fått ham til å begrense seg til Algerie-perioden og torturen der, samtidig som han anlegge den provoserende tonen, spør avisen. I alle fall selges boken som baguetter. Generalen selv avstår fra enhver videre kommentar.

Frank Bjerkholt er tidligere utenriksredaktør i Morgenbladet, nå bosatt i Frankrike.