| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

Adam R. A. Claasen: 
Hitler`s Northern War, The Luftwaffes Ill–Fated Campaign,

University Press of Kansas, 2001, 338 sider.
 
Adam R. A. Claasen foreleser i moderne historie ved Massey University i Ny Zeland og har derfra kastet seg over et så geografisk fjert tema som Luftwaffes innsats i Norge under den tredje verdenskrig.
At det tyske luftvåpen hadde stor betydning under kampene i 1940 er vel kjent også innsatsen mot Murmansk konvoiene og i kampen om Atlanterhavet. Dette er et forsøk på å beskrive Luftwaffe i Norges betydning for Tysklands krigføring.
Felttoget i Norge var første gang et flyvåpen spilte en selvstendig rolle og ikke bare som et støttevåpen. Flyenes rolle som tung ildstøtte for hærens fremrykning var av stor taktisk, men kanskje like stor av moralsk betydning. Imidlertid hadde det tyske flyvåpen en selvstendig rolle ved depolyering av fallskjerm og luftlande styrker. Transportflyvåpenet overførte 29000 soldater og 3500 tonn med forsyninger og drivstoff i den første tiden etter invasjonen. I tillegg kom det forhold at trusselen fra Luftwaffe tvang den britiske marine vekk fra Sør Norge og som derved avskar allierte muligheter i Sør Norge. Dette var det første eksempel på at luftmakt satte sjømakt ut av spill. Det skulle komme flere eksempler andre steder.
Imidlertid felttoget i Norge avslørte i virkeligheten også det tyske flyvåpen sin svakhet, nemlig mangel på fly med stor operasjonsradius. De allierte operasjoner i Narvik viste dette, de kunne stort sett operere uforstyrret av tyske fly. Operasjonene eller heller mangel på slike fra Sola mot Storbritannia sommeren og høsten 1940 viste mangelen på langtrekkende fly. Det viste at det tyske flyvåpen mer var utviklet som et tungt artilleri for Hæren enn som et virkelig selvstendig forsvarsgren selv om mye av det teoretiske grunnlag skulle tyde på det siste.
I kampen om Atlanterhavet var det kun et fåtal Condors som kunne settes inn for å kunne rekognosere for de tyske ubåter. Heller ikke klarte de tyske flyene å stanse Murmanskkonvoiene selv om et par av konvoiene led sterkt under tyske flyangrep.
Etter hvert ble det tyske flyvåpen sterkt svekket i Norge og de amerikanske angrep på Vemork og de britiske på Bergen og Tirpitz ved Tromsø møtte liten tysk motstand.
Et forhold som forfatteren legger stor vekt på er den mangel på felles kommando som hersket på tysk side ikke minst mellom flyvåpenet og marinen. Selv om man gjorde sitt beste på de lavere nivåer å virke sammen var det en vedvarende krangel på det øverste nivå.
Selv om det er del av en annen historie så savnes en omtale av det tyske flyvåpenets operasjoner på Murmansk fronten.
Boka er basert på engelsk og tysk språklig kildemateriale. Den er uten tvil også av interesse for et norsk publikum med interesse for den annen verdenskrig.