| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

 

David Mason: Verdun,

Windrush Press, Gloucestershire, 2000, 
202 sider. Pris £ 18.99

Når en ung historiker på bare 31 år kaster seg over et så vanskelig tema som Verdun og første verdenskrig kan det være spennende lesning. Mer enn noe annet står Verdun for meningssløs bruk av mennesker og materiell. En kraftprøve til ingen nytte, som varte i ti måneder og kostet 700000 liv. Derfor er Verdun blitt et av mange symboler, ikke minst for franskmenn og tyskere og som har vært med å prege utviklingen innenfor det europeiske samarbeidet. Dette er symboler som er fremmed for oss i Norge og er vel en av årsakene til at vi ikke forstår hva EU egentlig dreier seg om.
Hvorfor Verdun?
Den tyske generalstabsjefen von Falkenhayn, som hadde overtatt etter Von Moltke, skrev et memorandum til keiseren hvor han hevdet at Storbritannia var hovedfienden og at de britiske franske ressurser sammenlagt var større enn de tyske og at i det lange løp ville dette være avgjørende. Å fortsette en defensiv krigføring på vestfronten ville derfor neppe føre fram. Man måtte gå offensivt til verks. Et middel var en uinnskrenket ubåtkrig mot storbritania selv om fet kunne medføre at USA kom med i krigen. Det andre var å bringe en av Storbritannias allierte ut av krigen. Han mente at Frankrikes innsats var på bristepunktet og at derfor måtte man søke å bringe Storbritannias viktigste allierte ut av krigen. Tyskland hadde ikke ressurser for en offensiv langs hele fronten, derfor ble Verdun, som var en viktig sperre på veien Metz Rheims- Paris valgt som et kraftsamlingssentrum. Verdun kunne ikke oppgis av franskmennene både av militære og psykologiske årsaker. Derfor skulle den franske hær blø til døde ved Verdun og Frankrike bringes ut av krigen. Dette var von Falkenhayns plan. Knapt noen gang før hadde en militær plan alene hatt utmattelse av fienden som hovedhensikt. 
Men planen hadde en politisk hensikt, mer enn en militær. Målet var nødvendigvis ikke å ta Verdun, men å ødelegge gge den franske arme. Satt på spissen, dersom franskmennene hadde oppgitt Verdun, men hadde klart å etablere fronten lengre bak var von Falkenhayns planen mislykket.
Det var artilleriet som skulle gjøre jobben for tyskerne, spesielt det tunge artilleri med kaliber større enn 15 cm og de 21 februar 1916 braket det løs. Franskmennene hadde for sent oppdaget hva som var på gang slik at de ikke fikk nødvendig anledning til forsterkninger. Innledningsvis hadde den femte tyske arme ledet av kronprins Wilhelm fremgang og etter fire dager var de på nippen til å ta Verdun. Petain ble samme dag utnevnt til fransk sjef i det aktuelle frontavsnitt og han klarte å stabilisere fronten. Som von Falkenhayn hadde regnet med ville ikke franskmennene oppgi Verdun og dermed begynte det nærmere ni måneders slag om Verdun. 
Forfatteren David Mason gir en velskrevet og gripende skildring av de endeløse artilleribombardementene, angrep og motangrep. I april var det ganske klart at von Falkenhayns plan var mislykket ettersom de tyske tap var nesten like store som de fransk. Kampene fortsatte imidlertid, men midtsommers innså endelig tyskerne at de hadde misslykkes og alle offensive operasjoner ble innstilt. Nå var det imidlertid franskmenns tur og etter en opplading utover høsten begynte igjen kampene i oktober og meget raskt og iløpet av en uke var mesteparten av det området som det hadde tatt tyskerne over fire måneder å ta gjenerobret. At de tyske styrker var nedslitt viser at over 60000 tyske krigsfanger ble tatt fram til jul.
Konklusjonen er at etter Verdun hadde Tyskland få muligheter til å vinne, det var tyskland med de minste ressurser som ville blø til døde, ikke minst etter at USA kom med i krigen. Virkningene var langvarige. Frankrike såg på Verdun som den store seier, og Maginot linjen var en av resultatene. Den tyske kansler stilte spørsmålet om hvor udugeligheten gikk over i det kriminelle. Ingen ville svare på det spørsmål og selv om tyskerne trakk lærdommer på det operative og taktiske plan viste en ny krig at intet var lært på det politiske.