| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

Rune Hovd
Værnes – fra høvdingesete til storflyplass.

Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets Pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag.
Utgitt 2000     363 s.
Anmeldt av : Svein Duvsete

Rune Hovd har skrevet historien om Værnes flystasjon. En rekke flystasjoner har etter hvert fått skrevet sin historie. Boken om Værnes er noe forskjellig fra de andre bøkene. Hovd vil fortelle historien om Værnes flystasjon og samtidig sette historien om Værnes flystasjon inn i en videre sammenheng. Han har ambisjoner om å knytte livet inne i leiren til livet utenfor. Det er et spennende utgangspunkt, samtidig er det ikke uproblematisk. Spørsmålet er hvilket publikum boken er beregnet på? Svaret finner vi i forordet. Den skal favne så vel lokal som regional historie. Det skal både være en bok for en engere krets, de som har et nært forhold til Værnes, og det skal dessuten være en bok for et større publikum? Holder så boken hva den lover?
Trådene trekkes tilbake til vikingtid og viser at Værnes har vært et lokalt maktsentrum og et strategisk viktig område i nærmere tusen år. Hovd viser videre at krigsmakt og øvrighet har vært en del av dagliglivet på Værnes lenge før forsvaret kjøpte gården i 1887. Rune Hovd gir leseren innblikk i dagliglivet til soldater og offiserer på ekserserplassen Værnes. Hovd peker på at forsvarets virksomhet på Værnes alltid har hatt betydelige ringvirkninger for Stjørdal. Soldater trenger forsyninger og forlystelser. Både økonomisk og kulturelt har Værnes vært en viktig faktor i utviklingen av Stjørdalsområdet de siste hundre år. Særlig merkbart ble påvirkningen ved transformasjonen av Værnes til flyplass med internasjonale standard og potensiale.
Det er som storflyplass Værnes i dag er mest kjent. Fra det første flyet lettet fra Værenes i mars 1914 og frem til i dag har Værnes blitt stadig utviklet og forbedret. Som Hovd viser kunne det ha gått annerledes. Rinnleiret ble av Stortinget i 1927 utpekt som nytt tilholdssted for Trøndelag flyavdeling. Omstendigheten ville det likevel slik at flyavdelingen forble på Værnes, og fra 1933 ble det fart i utbyggingen av flystasjonen. Det skjedde til fortrengsel for Hærens øvrige virksomhet, og det førte til visse interessekonflikter mellom de ”flygende vågehalsene” og andre militære. 
Kapitlet om krigen er interessant, men kort. Hovd viser hvilken betydning Værnes hadde både under det tyske overfallet våren 1940, og som utgangspunkt for tyske kontroll over norskekysten og tyske angrep mot de allierte konvoiene til Sovjetunionen. Videre viser Hovd hvilken betydning krigen hadde for utviklingen av Værnes også i etterkrigstid.
Etterkrigstida er fyldigst belyst. 332 skvadronen med sine Spitfire jagerfly ble den første norske flyavdeling som fikk fast tilholdssted på Værnes. Deretter fulgte 337 skvadronen med sine Vampire jetjagere. Men det er som tilholdssted for Luftforsvarets flygeskole gjennom 50 år at Værnes flystasjon virkelig er kjent i luftmilitær sammenheng. Hovds behandling av flygeskolens virksomhet dekker mange felt, og særlig artig er det Hovd så klart får frem det store støtteapparatet som har stått til flygeskolen disposisjon. Samtidig viser Hovd at Værnes flystasjon har hatt sine roller i NATO-sammenheng. Det var dette som muliggjorde den storstilt utbyggingen først på 1960-tallet, og det var NATO som finansierte den siste store utbyggingen på 1980- og 1990- tallet. 
Den NATO-finansierte forlengelsen av rullebanen i 1960 satte Værnes i stand til å kunne ta imot moderne jetfly, militære som sivile. Og det er denne utbyggingen, sier Hovd; som førte til at Værnes i løpet av 1960- og 1970-tallet skiftet karakter. ”Den sivile flytrafikken ble stadig mer dominerende, og nå tenker mange på Værnes først og fremst som en sivil lufthavn.” 
Alt i alt holder boken hva den lover. Oppdragsgiver gjorde et klokt valg ved å gi forfatteransvaret til historikeren Rune Hovd. Hovd kan sitt håndverk. Han har en sikker penn og har på den korte tiden han hadde til disposisjon laget et originalt og utmerket produkt. Han gir leseren innblikk i det indre liv på Værnes, samtidig som han makter å sette Værnes inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Boka inneholder dessuten en rekke gode kart, utsnitt, tegninger, malerier og bilder som illustrerer livet på Værnes. Bilder er god dokumentasjon og kan gi sterke assosiasjoner. Mang en tidligere flyaspirant vil nok tenke med lengsel tilbake til tiden på Værnes etter å ha studert bildene Vinterøvelse, Pussvisitasjon og Solodåp på sidene 255 –257. Dessverre valgte oppdragsgiver å forsere utgivelsen av verket. Det skulle være klart til den store Trøndelagsutstillingen i år 2000. Dermed ble det for liten tid til den siste finpuss og grundige korrektur. Det trekker ned på et ellers storslått praktverk.