| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

 

Charles C.Moskos, John Allen Williams, David R. Segal: 

The Postmodern Military, 

Oxford University Press 2000

De militære styrker i de fleste vestlige land er under store endringer. Det er neppe noen nyhet. Spørsmålet er imidlertid hva går disse endringer egentlig ut på og hva vil resultatet bli. Denne boka som er en artikkelsamling tar for seg utviklingen i en rekke land og artiklene er skrevet av eksperter fra vedkommende land. De aktuelle land er selvsagt de store i NATO, men også Danmark og Nederland. Utenom NATO finner vi Sveits, Israel, Australia og Syd Afrika. Man tar for seg 11 forskjellige parametre for dermed å kunne vurdere likhet og ulikheter i de forskjellige land. Eksempler her er trusseloppfatning, styrkestrukturer, oppfatning av den militære profesjon, sivil ansattes rolle og medienes rolle. Hva finner man så? Ikke mange overraskelser. Bortsett fra Israel er trusseloppfatningen stort sett den samme, nemlig at terrorisme og etniske konflikter blir oppfattet som hovedtrusselen. Nå er det jo kun Israel som daglig er inne i en slik konflikt, men det er en annen sak. Strukturen av de militære styrker i de undersøkte land utvikler seg også likt med unntak av Sveits og Israel. Styrkene reduseres i antall og landstyrkene reduseres mest. Hvordan dette henger sammen med et trusselsbilde som er ekstremt landmilitært er en spørsmål som boka hopper over. Det blir hevdet at den militære profesjon endrer seg fra soldaten som kriger til soldaten som diplomat. Ut fra trusselen er dette sannsynligvis riktig, men igjen primært for landstyrker. Ubåtkapteinen behøver neppe å bli mer diplomat enn tidligere. Utdannelses- og motivasjosmessig er det imidlertid ikke enkelt å gjøre en soldat som primært har vært en humanitær hjelpearbeider til en kriger. Man kan igjen få bruk for krigere også til lands, noe NATO raskt ville ha oppdaget sommeren 1999 dersom ikke den jugoslaviske president hadde gitt seg.
Såkalt outsourcing vil øke. Dette betyr at sivile vil overta en rekke støtteoppgaver som tidligere ble drevet av de militære styrker selv. Dette betyr ikke at antallet sivilt ansatte vil øke, men at oppgavene blir satt ut på anbud. 
Moderne teknologi gjør at mediene vil operere fritt. De føler intet ansvar for virkningen av det de rapporterer, knapt nok at det er riktig det som sendes. Krigens og konfliktens natur er slik at feil ikke kan ungås. Mediene er her nådeløse på tross av at ingen skulle kunne forstå det bedre enn nettopp mediene. Den hollandske bataljonen i Srebenica ble bokstavelig talt korsfestet av nederlandsk presse. Det hadde den blitt uansett hva den hadde gjort i den umulige situasjon den var brakt oppe i.
Når boka heter The postmodern military så dreier det seg om den vestlige verden med dens trusseloppfatning og felles sosiale verdier. Det må derfor ikke lede noen til å tro at de utviklingstrekk som her skisseres nødvendigvis også deles av verden for øvrig.