| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

 

Williamson Murray(Ed): The Emerging Strategic Environment,
Praeger, 1999, 320 sider.

Denne boka viser svakheten ved slike artikkelsamlinger som skal ta opp aktuelle tema, boka vil være noe foreldet når den kommer ut. Ettersom de fleste artikler ser ut til å være skrevet i 1997 og kanskje endog noe før blir det mye som ikke kommer med. Dette gjelder spesielt artikler om de militære styrker i Russland og Tyskland og om utviklingen på Balkan. Imidlertid finnes det artikler av mer generell karakter og som gjør at deler av boka er interessant og leseverdig. Den mest interessante er selve introduksjonen skrevet av den amerikanske historiker Williamson Murray.
Hensikten med boka er imidlertid å ta for seg de strategiske utfordringer som USA stå foran i Europa og i Midt Østen, dernest den militære kapasitet til Russland, Tyskland og Storbritannia for så i den siste havdel av boka å drøfte utviklingen av det amerikanske forsvaret.
Williamson Murray er i sin introduksjon opptatt av utviklingen i det amerikanske offiserskorps som han finner urovekkende. Han peker på at den generasjon som ledet de amerikanske styrker under annen verdenskrig hadde vært opptatt av å utdanne seg og at de doktriner som lå til grunn for seieren hadde blitt utviklet ved de militære skoler. Den generasjon som kom etter, som hadde begynt sin offiserskarriere under krigen så ikke dette i samme grad som nødvendig og man fikk et svært teknologisk innrettet offiserskorps. Disse gikk godt i spann med MacNamarra og hans systemanalyttikere. De unge offiserene som kjempet Vietnam krigen reagerte mot dette noe som førte til omlegginger av doktriner ikke minst i Hæren. Det var denne generasjon av offiserer som ledet de amerikanske styrker i Gulfen i 1990-91. Murray er redd for at man nå er på vei tilbake til en teknologisk trend og at RMA og Information Warfare skal løse problemene. Han er også opptatt av det forhold at å bli lærer ved militære skoler er ofte betraktet som slutten på en militær karriere. Han peker også på den manglende vekt som legges på militær utdannelse, for eksempel har meget få av nåværende admiraler i US Navy bakgrunn far Naval War College.
Dette er tankevekkende observasjoner også for oss i en tid hvor vi kommer til å være opptatt av at de flinke offiserer skal være ved tropp og stab hvor de sikkert behøves i en turbulent tid og ikke på skolebenken.

Omtrent halvparten av artiklene tar for seg utviklingen i det amerikanske forsvaret og da spesielt luftforsvaret, marinekorpset og selvsagt informasjonskrigføringen. Det er interessante artikler uten at det egentlig kommer noe nytt. En artikkel tar for seg den øverste militære ledelse med Jiont Chief of Staff systemet. Kritikken rettes mot at presidenten får kun ett fagmilitært råd i stedet for fra alle forsvarsgrensjefene når det er aktuelt å bruke militær makt. Spesielt blir Collin Powell anklaget å ha vært for forsiktig.
I et etterord tar Williamson Murry opp spørsmålet om det å kunne forutsi hva som kommer. Han peker på at når man ikke kunne engang forutsi Sovjetunionens undergang, hva kan man da egentlig forutsi? Han peker også på hvor stor rolle tilfeldigheten spiller i historien og at utviklingstrekk som til å begynne med kan synes ubetydelige likevel får stor virkning. Avslutningsvis er han meget skepsis til at troen på teknologien igjen har fått en så stor plass i det amerikanske forsvaret, spesielt i marinen og luftforsvaret. Konklusjonen er at det i første rekke er for- og etterord som gjør boka mest interessant.